تضامنا مع الأسير زهران: بالعربي واحدى عشرة لغة

 

*بقلم/عبد الناصر عوني فروانة

6-1-2020

 

حينما يتجاوز الأسير "أحمد زهران" المئة يوم في اضرابه المفتوح عن الطعام رفضا لاعتقاله الإداري، فاعلم أن وضعه الصحي في خطر، وأنه بحاجة الى كثير من العمل لدعم موقفه واسناد خطوته النضالية. ليس هذا فحسب، وانما البحث أيضا عن أدوات أكثر ضغطا وخطوات ذات تأثير أكبر، على الاحتلال من جانب لدفعه للتجاوب مع مطلبه المشروع، وعلى المؤسسات الدولية من جانب آخر كي تتخلى عن صمتها وتتحمل مسؤولياتها الأخلاقية والانسانية والقانونية وتتقدم خطوة الى الأمام للانتصار لقضيته الانسانية. فكانت لنا هذه المبادرة. فاجتهدنا وبادرنا وكتبنا دعما لحق الأسرى بشكل عام باللجوء الى الإضراب عن الطعام، كشكل من أشكال المقاومة السلمية خلف القضبان، ذودا عن كرامتهم ورفضا لمحاولات اذلالهم ولانتزاع حقوقهم الأساسية. وتضامنا مع الأسير "أحمد زهران" الذي يخوض اضرابا مفتوحا عن الطعام منذ (106) يوما رفضا لاستمرار اعتقاله الإداري دون تهمة.

وتواصلت مع عدد من الأصدقاء المقيمين في دول مختلفة من العالم، وجميع من تحدثت معهم كانوا عند حسن الظن بهم، حيث أبدوا الاستعداد في الترجمة دون تردد. فكانوا حقا أوفياء لقضية الأسرى كما نعرفهم أوفياء للقضية الفلسطينية، وكما هم دائما. فازداد احترامنا لهم وازددنا فخرا واعتزازا بهم. وهنا لا يسعني إلا ان اتقدم بجزيل الشكر لكل الأصدقاء الذين شاركونا الترجمة، وهذا هو النص باللغة العربية، ويليه الترجمة لإحدى عشرة لغة، الإنجليزية، الروسية، الرومانية، الدنماركية، الفرنسية، البلغارية، التركية، النرويجية، السويدية، الألمانية، الهولندية.

عبد الناصر فروانة: لم يكن الإضراب عن الطعام يوماً هو الخيار الأول أمام الأسرى الفلسطينيين، كما لم يكن هو الخيار المفضل لديهم، وليس هو الأسهل والأقل ألماً ووجعاً، وإنما هو الخيار الأخير وغير المفضل، وهو الأشد إيلاماً والأكثر وجعاً، فهم لا يهوون تجويع أنفسهم ولا يرغبون في إيذاء أجسادهم، كما لا يرغبون في أن يسقط منهم شهداء في السجون.

لكنهم يلجؤون لهذا الخيار مضطرين ورغما عنهم، ذوداً عن كرامتهم، ورفضا لمحاولات إذلالهم وتجسيداً لثقافة المقاومة في انتزاع حقوقهم الأساسية، ودفاعاً عن مكانتهم ومشروعية مقاومتهم للمحتل. لذا فمن الواجب دعمهم والوقوف بجانبهم.

والأسير "أحمد زهران" يقدم نموذجا في مقاومة السجان بإضرابه عن الطعام، ويجعل من الجوع ثائرا في وجه الظلم.

بالانجليزية

Abd Elnasser Ferwana;The food strike wasn't the only choice for palestinian detainees as well as the favourite. And It wasn't the easiest and less pain. It's the last choice, unfavorable and extremely difficult and painful for them.They have no desire to hurt their bodies and to be myrters in the Israeli prisons.They were forced and obligated to take this step to defend their dignity and refusing all the attempts of neglect and grabbing their basic rights, so It's our duty to support them.

 Ahmed Zahran introduces ashape of resistance by his strike and makes hunger rising against agression.

 

 

بالروسية

Абдель Насер Фарвана ,, Для палестинских пленников объявление голодовки не было единственным выбором для них .  Это не самый лучший выбор ,  не самый легкий , который несет большие страдания .

Для них он стал последним выбором , несмотря на то , что он самый трудный и мучительный .

Они не любители мучить свое тело и страдать от голода , и также не хотят , чтобы погибли от голодовки . Но они решились на этот выбор .

Они были вынуждены выбрать такой способ борьбы , чтобы защитить свою гордость , восстать против угнетения .

Их сопротивление - это борьба за свои права , борьба против оккупантов .

Поэтому необходимо поддерживать их и стоять с ними .

Пленник Ахмад Захран является примером сопротивления с момента объявления голодовки .

Его голодовка - это революционная борьба против угнетателей .

 

 Абдель Насер Фарвана

 

بالرومانية

Abdel Nasser Farwana:
Greva foamei nu a fost niciodată prima alegere a prizonierilor palestinieni și nici nu a fost opțiunea preferată pentru aceștia și nu este cea mai ușoară și cel mai puțin dureroasă și dureroasă, dar este ultima și nu preferată, și este cea mai dureroasă, nu le place să se moară de foame.
Ei nu doresc să-și facă rău trupurilor și nici nu doresc să vadă martiri în închisoare.
Dar recurg la această opțiune, pentru a-și apăra demnitatea și pentru a respinge încercările de a-i umili și întruchipa cultura rezistenței în extragerea drepturilor lor de bază, în apărarea poziției lor și a legitimității rezistenței lor față de ocupant. Deci ar trebui să fie susținuți .


Conducătorul "Ahmed Zahran" oferă un model de rezistența impotriva gardianului închisorii cu o grevă a foamei și face revolta foamei în fața nedreptății.

Abdel Nasser Farwana

 

الدنماركية

Abdel Nasser Farwana: Sultestrejken var aldrig det første valg foran de palæstinensiske fanger, og det var heller ikke den foretrukne mulighed for dem, og det er ikke den letteste og mindst smertefulde og smertefulde, men det er den sidste og ikke foretrukne mulighed, og det er den mest smertefulde og den mest smertefulde, de kan ikke lide at sulte sig selv De ønsker ikke at skade deres kroppe, og de ønsker heller ikke at se martyrer i fængsel.
Men de tager imod denne mulighed tvunget og imod dem for at forsvare deres værdighed og for at afvise forsøg på at ydmyge dem og legemliggøre modstandskulturen ved at udtrække deres grundlæggende rettigheder til forsvar for deres position og legitimiteten af ​​deres modstand mod okkupanten. Så de skal støttes og stå ved dem.
Den fangede "Ahmed Zahran" tilvejebringer en model i at modstå fængselsmanden med en sultestrejke og får sultens oprør i lyset af uretfærdighed.

 

بالفرنسية

Abdel Nasser Ferwana, La grève de la faim est l’ultime arme entre les mains des prisonniers palestiniens.

La grève de la faim n’a jamais été le premier choix des prisonniers palestiniens dans leur combat, ni le choix préféré pour eux.

Certes, il était le plus douloureux, c’est pourquoi ce choix était le dernier et le moins préféré, c’est le choix le plus difficile à prendre, les prisonniers  palestiniens savent que ce choix fera du mal à eux et à leurs corps, certains parmi les grévistes peuvent être des martyres alors que cela n’est nullement leur choix.

Malgré cela, ils sont dans l’obligation de faire appel à cette ultime arme de combat pour défendre leur dignité d’un côté,  et leur droit de résister et d’arracher leurs droits élémentaires de l’autre côté.

 

Être à leurs côtés est un devoir pour nous, le cas de détenu en grève

de la faim Ahmed ZAHRAN est exemplaire dans la résistance contre le geôlier, il a fait de sa grève de la faim une arme de révolte contre l’obscurité…

Abdel Nasser Ferwana,

 

بالبلغارية

Abd Alnasser Ferwana:Гладната стачка никога не е била първият избор за палестинските политически затворници, нито е била техният предпочитан избор, тя не е нито най-лесната, нито най-безболезнената и немъчителната, тя е последният, нежеланият избор, най-мъчителният, най-болезненият, тяхното желание не е да се изтощават с глад, нито да причиняват страдание на телата си, те също не желаят някои от тях да загиват мъченически в затворите. Но те прибягват към този избор по принуда, пряко волята си, в защита на достойнството си, отхвърляйки опитите да бъдат унизени, въплъщавайки културата на съпротивата, за да се извоюват основните си права, да защитят своето собствено място и законната си съпротива срещу окупацията. Затова дълг е да бъдат подкрепени, да застанем на тяхна страна. 

Със своята гладна стачка политическият затворник Ахмад Захран дава пример за съпротива срещу затворническия надзирател и превръща глада в бунт против гнета.

 

التركية

Abd Alnasser Ferwana; İşgal cezaevlerinde Filistinli tutsaklar için, açlık grevi hiçbir zaman birinci seçenek olmamıştır. Öncelik olarak tercih ettikleri bir seçenek değildir. Acı vermeyen ya da kolay olduğu için değildir. Aslında tercih etmedikleri son bir seçenektir. Zira çok acı ve ızdırap veren bir eylemdir. Kendilerini aç bırakıp vücutlarına zarar vermek ya da bu süreçte cezaevlerinde şehit düşmek hiç istemezler

 

  Filistinli tutsaklar, işgalcinin cezaevlerindeki onur dışı uygulamalarına karşı, temel haklarını elde etmek için, meşru olan direnme haklarını ve mücadele kültürünü de sürdürmek için, mecburen bu son seçeneğe başvuruyorlar. Bu mücadele sürecinde onların yanlarında durmak ve desteklemek bizim görevimizdir

 

  Filistinli tutsak Ahmad Zahran, açlık grevinin 106. gününde örnek teşkil ederek, karanlığa ve zalimliğe karşı direnmeyi sürdürüyor.

 

النرويجية

Abd Alnasser Ferwana: Sultestreiken hadde ikke vært førstevalget for palestinske fanger, og det helle ikke var deres foretrukne alternativ. 

Selv om det er ikke enkelt valg, er det siste og ikke foretrukne alternativet som regnes som den mest smertefulle for dem.

De liker ikke å sulte seg selv, samt ikke ønsker å skade kroppene sine og ønsker heller ikke å dø som martyrer i fengsler.

De tyr til dette alternativet for å avvise ydmykelse som begått mot dem, samt å tiltrekke ut sine grunnleggende rettigheter, og konsentrere på sine rettigheter mot okkupanten.

Derfor må vi støtte disse fangene og kjempe for deres rettigheter.

 

Fangen "Ahmed Zahran" gir oss en ærlig symbol å motstå fengselsvakten med sultestreik mot urettferdighet

 

السويدية

 Abdel Nasser Farwana:Hungerstrejken var inte det enda valet för palestinska fångar vilket är något som de ogillar, eftersom det är smärtsamt och besvärligt. Men det är fortfarande deras sista plågsamma val. De har ingen viljan att skada deras kroppar och bli martyrer i israeliska fängelser. De var tvungna att ta det här beslutet för att rädda deras värdighet och för att inte bli förolämpade samt att behålla deras självklara rättigheter, därför måste vi stödja dem. 

Ahmed Zahran introducerar en grund av motstånd där han vill hämnas genom hungerstrejk.

 

الالمانية

Abdul Alnasser Frawneh: Der Hungerstreik war wider die erste Wahl noch die beliebteste der palästinischen Gefangenen. Außerdem ist es keine einfache oder schmerzlindernde Wahl. Es ist eher die letzte, unbeliebteste und schmerzhafteste. Die Gefangenen haben keine andere Wahl. Sie wollen sich selbst keine Schaden zufügen oder Märtyrer infolge des Hungerstreikes werden. Sie sind gezwungen, das zu tun, um ihre Würde zu verteidigen, die Erniedrigungsablehnung anzukündigen, Wiederstand zu leisten und die Legitimität des Widerstands gegen der Besatzung zu verteidigen. Durch seinen Hungerstreik ist der Gefangene Ahmad Zahran ein sehr gutes Beispiel, wie man der Unterdrückung friedensvoll wiederstand leistet.

 

الهولندية

Abdel Nasser Farwana: De hongerstaking was nooit de eerste keuze voor de Palestijnse gevangenen, noch was het de voorkeursoptie voor hen, en het is niet de gemakkelijkste en minst pijnlijk. Het is de laatste en niet geprefereerde optie, en het is de meest pijnlijke; ze willen zichzelf niet uithongeren. Ze willen hun lichaam niet schaden, noch willen ze martelaren in de gevangenis zijn.

 Maar ze nemen hun toevlucht tot deze optie die hen dwingt en tegen hen is. Ook om hun waardigheid te verdedigen zoals het niet accepteren van pogingen tot vernedering. De gevangenen belichamen het verzet vanwege hun ontnomen basisrechten, ook ter verdediging van hun positie en legitimiteit van verzet tegen de bezetter.

 

Dus ze moeten worden ondersteund en worden bijgestaan.

 De gevangene "Ahmed Zahran" biedt een model in de weerstand tegen ​​de gevangenisbewaker doormiddel van een hongerstaking. Hiermee maakt hij de hongeropstand symbool van verzet tegen het onrecht.

 

 Abdel Nasser Farwana

 

*عبد الناصر عوني فروانة

عضو المجلس الوطني الفلسطيني

اسير محرر ومختص بشؤون الأسرى

رئيس وحدة الدراسات والتوثيق في هيئة شؤون الأسرى والمحررين